Historia

Hundekjørerkarrieren startet med  lånt hund Balto, som seg hør og bør. Balto var strihåra Vorster, og vi ble to pøbla i lag på tur masse gøy. Tanken var ikke en mengde hunder, nei det var det vel ingen som tenkte på den gangen for veldig lenge siden. Det var før Fjæstaden hadde vært over og kjørt Iditarod – lenge før det.

Som ungdom startet arbeidskarrieren i skogen som tømmerhugger. Der jobbet jeg i lag med Johan T Sørum og Per Westgår. De lærte meg det grunnleggende om hund og hundekjøring, noe som ble grunnlaget for mange år med erfaring og glede. ”Gammel-gutta” kunne sakene sine, og det jeg lærte setter jeg veldig høyt – det er ikke fritt for at respekten for Johan T og Per fortsatt er stor.

Hadde masse Vorstere og Pointere frem til 89, da flyttet vi fra Trondheim til Namsskogan kommune i 1988. Gikk denne vinteren over til polarhunder, Alaskan Husky (Zero-husky),Siberian Husky,  Alaskan Malamute og Grønnlandshund – en vinter som jeg aldri glemmer! Med en såpass brokete  samling av hunder ble det bare et helvete med slåssing mellom og med hunder. Enden på visa ble at jeg satset på Siberian Husky. Og ja vi satset, fra 1989 til 1994 hadde vi på det meste 47 Siberian Husky, og på den tiden var det en rimelig stor kennel og virkelig stor Siberian Husky kennel.

Som nordmenn er vi jo galne etter mesterskap og da det ble hundeløp under OL på Lillehammer i 94 var det naturlig å startet der. Det ble en opplevelse med mektig opplevelse minne for livet, dette til tross for at jeg måtte bryte etter en møteulykke – jeg kjørte riktig vei!

Av ulike grunne la jeg ned satsingen med Siberian Husky  og i 94 kontakt jeg Asbjørn Erdal Aase. Jeg fikk til en  avls avtale på 3 tisper. På kjøpet fikk jeg tilgang  på en mengde kunnskap  om hundeavl og ny stamme med hunder inn. Disse er ennå grunnstammen på kennelen i dag. I 2011 kom jeg i kontakt med Svein Åge Jakobsen, gjennom at jeg kjøpte inn ei avlstispe som var ferdig paret. Etter det har jeg kjøpt noen flere hunder fra samme vedkommende.

Framover?
Sporten er ikke bare i en positiv utvikling og jeg har valgt å legge løpskjøringen litt på hylla, men ikke lengere inn enn at jeg fort kan finne inspirasjon og motivasjon for å kjøre løp igjen. Dog har jeg som krav at høsten og forvinteren skal gjøre det mulig å trene godt, uten å måtte kjøre bort for å trene. Fortsatt banker hjertet for turkjøringen som det hele startet med for noe som virker som veldig lenge siden.

Dette var kort oppsummert mitt liv med hunder og hundekjøring.